Digitale eiendeler, inkludert kryptovalutaer, har hatt en eksplosiv vekst de siste årene, med en total markedsverdi som nå overstiger 1 billion dollar. Så det er ingen overraskelse at det er økende interesse for hvordan man verdsetter disse eiendelene. Begynn å investere i norske aksjer for å øke formuen din mens du venter. For mer informasjon, gå til https://norwegian-aksje.no/ .
I dette innlegget skal vi utforske tre metoder for å verdsette digitale eiendeler som er utviklet av det tradisjonelle finansmiljøet (eller «tradfi»). Vi skal se hvordan disse metodene kan brukes på digitale eiendeler, og hva deres begrensninger er.
De tre metodene er den diskonterte kontantstrømmetoden (DCF), den aktivabaserte tilnærmingen og den relative verdsettelsesmetoden.
1. Metoden med diskontert kontantstrøm (DCF).
DCF-metoden er den vanligste tilnærmingen investorer bruker for å verdsette selskaper. Det er basert på prinsippet om at verdien av et selskap er nåverdien av dets fremtidige kontantstrømmer.
For å verdsette et selskap ved å bruke DCF-metoden, må du først estimere dets fremtidige kontantstrømmer. Dette kan være vanskelig for selskaper som er i tidlige stadier av vekst, eller for selskaper hvis forretningsmodell er vanskelig å forstå. Men for et modent selskap med en forutsigbar virksomhet er det relativt enkelt å estimere fremtidige kontantstrømmer.
Når du har estimert selskapets fremtidige kontantstrømmer, må du diskontere dem tilbake til nåtiden. Dette er fordi penger i dag er verdt mer enn penger i fremtiden. Diskonteringsrenten er vanligvis basert på den risikofrie renten (f.eks. avkastningen på statsobligasjoner) pluss en risikopremie (f.eks. for et selskap med gjennomsnittlig risiko kan denne være 5 %).
Så, for å oppsummere, verdsetter DCF-metoden et selskap ved å estimere dets fremtidige kontantstrømmer og diskontere dem tilbake til nåtiden.2. Den aktivabaserte tilnærmingen
2. Den aktivabaserte tilnærmingen
er en annen vanlig metode for å verdsette selskaper. Det er basert på prinsippet om at verdien av et selskap er summen av markedsverdien av eiendelene.
For å verdsette et selskap ved å bruke den aktivabaserte tilnærmingen, må du først estimere markedsverdien av eiendelene. Dette kan være vanskelig for selskaper med mange immaterielle eiendeler (f.eks. startups), eller for selskaper hvis eiendeler er vanskelig å verdsette (f.eks. banker). Men for et selskap med stort sett materielle eiendeler, for eksempel et produksjonsselskap, er det relativt enkelt å estimere markedsverdien av eiendelene.
Når du har estimert markedsverdien av selskapets eiendeler, må du trekke fra markedsverdien av forpliktelsene. Dette gir deg selskapets egenkapitalverdi.
Så, for å oppsummere, verdsetter den aktivabaserte tilnærmingen et selskap ved å estimere markedsverdien av eiendelene og trekke fra markedsverdien av forpliktelsene.
3. Den relative verdsettelsesmetoden
Den relative verdsettelsesmetoden er den tredje og siste metoden vi skal se på for å verdsette selskaper. Det er basert på prinsippet om at verdien av et selskap er i forhold til verdien til andre selskaper. For å verdsette et selskap ved å bruke den relative verdsettelsesmetoden, må du først finne et sammenlignbart selskap (eller «comps»). Dette er et selskap som ligner på det du prøver å verdsette, når det gjelder størrelse, vekstrate, lønnsomhet osv. Når du har funnet et selskap, kan du verdsette selskapet ved å bruke en av de andre metodene vi’ har sett på (DCF eller aktivabasert).
Så du kan for eksempel verdsette selskap A ved å bruke DCF-metoden, og deretter verdsette selskap B ved å bruke samme metode. Men hvis du mener at selskap A er verdt mer enn selskap B, kan du justere selskap A sin verdi oppover, for å reflektere dette. Dette er den relative verdsettelsesmetoden.
Så, for å oppsummere, verdsetter den relative verdsettelsesmetoden et selskap ved å finne et sammenlignbart selskap og deretter verdsette det ved hjelp av en annen metode (DCF eller aktivabasert).
Dette er tre metoder som er utviklet av trafi-miljøet for å verdsette selskaper. De kan også brukes på digitale eiendeler, selv om de har sine begrensninger.
Digitale eiendeler sammenlignes ofte med tradisjonelle eiendeler som aksjer og obligasjoner. Det er imidlertid noen sentrale forskjeller som gjør det vanskelig å verdsette digitale eiendeler ved bruk av tradisjonelle metoder.